Det er sjeldent, men ikke uvanlig, at et piercingssmykke bestemmer seg for å ta en reise på egenhånd. Noen piercinger er mer utsatt for denne utfordringen enn andre, og det er en rekke faktorer som kan sette dette uønskede eventyret i gang. De vanligste syndebukkene inkluderer uheldig plassering av smykket, feil størrelse, inkonsekvent rengjøring i groperioden (med stoffer som Klorhexidin eller Pyrisept), eller påvirkning fra ytre trykk, som kantene på klær eller feil sittestilling.
Kroppen, som en fantastisk selvregulerende enhet, vil ofte prøve å støte ut det den anser som et fremmedlegeme. Immunforsvaret vårt er genetisk programmert for å kvitte seg med inntrengere, og under visse omstendigheter kan det faktisk klare å gjøre det med et piercingssmykke.
Det er begrenset hva du kan gjøre for å hindre smykket i å bli utstøtt når reisen først har begynt. Hvis tvilen rår, eller du ser de første tegnene på at smykket har sin egen agenda, er det alltid lurt å søke råd fra din piercingartist. De kan vurdere mulige tiltak for å bremse eller stoppe smykkets uønskede vandring. Det viktigste er at du i mellomtiden unngår påføring av press på piercingen og la den være i fred så mye som mulig.